Tekin í miðri stofu - smásaga dagsins

Den gode historien

Det var en ettermiddag, midt  på sommeren, en gammel kamerat fra skolen ringte meg og inviterte meg til en kaffe.  Vi vokste opp i samme nabolag som gutter og hadde ikke truffet hverandre på mange år før vi tilfeldig traff hverandre i butikken. Vi fant ut at det var på tide å treffes over en kaffe og mimre litt om gamle dager. I det nabolaget hvor vi vokste opp var der gamle hus med store hager med tre, lava, store stein og bakke. Dette området var lekeplassen vår hvor vi kjente hvert eneste tre og hver eneste stein. Dette området var et eventyrland i barndomsminnet.

Det var ca 10-15 min gå avstand til hvor han bodde så jeg bestemte meg for å gå. Været var godt og hvor jeg gikk forbi de gamle husene begynte jeg å mimre  om de gode gamle dager, hvor alle barna i nabolaget kjente hverandre. Vi var ute etter skolen hvor vi opplevde eventyrene i hagene hvor katter mjauet og fuglene sang. Trærne syntes jeg var blitt mye høyere en for 30 år siden og mange hadde bygget veranda og høye gjerder rundt husene for å få mere fred fra vind og andre forstyrrelser.

Når jeg var akkurat i midten av nabolaget, hadde kanskje gått ca 10 minutter husket jeg at det var en snarvei gjennom to tre hager får så å komme seg på den andre siden av nabolaget. Da slapp man å gå hele veien... og jeg tenkte..humm om jeg er 40 år gammel eller 10 år så er det sikkert i orden at jeg gjør som i gamle dager og går gjennom den hagen... er ikke det i orden tenkte jeg.. og jeg slo til. Jeg så meg litt rundt og hoppet med et smil fra fortauet, over et lite gjerd, opp en liten haug og å da husket jeg at denne snarveien var veldig populær når jeg var ung. Jeg følte meg ung igjen, gikk gjennom den hagen og til slutt måtte jeg gå langs en vegg, hoppe over den og under et tre og til slutt gjennom et hull på en vegg som var fortsatt der etter 30 år.

Plutselig fant jeg ut, men litt for seint at jeg var ikke 10 år gammel lenger, forde mens jeg gikk oppe på vegge falt jeg ned i hagen ved siden av.

Rundt hagen var nesten 2 meters gjerde som jeg syntes var ikke kun bygget får å få mindre vind og forstyrrelse fra naboene men også til å holde en svær hund inne i hagen. Jeg prøvde å finne en vei ut med engang men det visste seg at eneste veien ut var gjennom huset og ut på gaten. Nå var det om å gjøre å tenke raskt. Hvis dette var tilfellet at gjerdet var så høyt for å holde en stor bykkje inne måtte jeg bestemme meg om å rope på hjelp, banke på døren eller... det som jeg gjorde uten å tenke var rett og slett å åpne døren til huset og uten varsel gikk jeg inn,  kannske forde jeg trodde ingen var hjemme..og om få meter kunne jeg gå gjennom huset og ut på den andre siden.

Plutselig hører jeg et lyd, hvor jeg står der inne i stuen som en tyve. Jeg var ikke dere helt alene. Jeg trodde lyden kom fra stakkars bikkjen.. nei dette hørtes ut som en gammel mann som snorket som en gammel båt. Jeg snudde og gikk tilbake... men når jeg tok tre skritt tilbake.. .åpnet utedøren og inn gikk en dame i 30 årene og ropte... HVA I ALL VERDEN DRIVER DU MED, HVA ER DET DU GJØR INNE I MITT HUS!

Jeg frøs, denne damen hadde jeg aldri sett før men hun kjente meg sikkert, jeg som var medlem af bystyret i byen. Ops.. hva gjør jeg nå tenkte jeg. Skal jeg prøve å forklare for henne at jeg er på vei i for å ta en kaffe hos en gammel kamerat på skolen og tok en snarvei gjennom hagen hennes, falt ned og prøvde å komme meg ut igjen, uten å banke på døren... fy faen, dette var vanskelig å forklare ....

 

Bergur Olafsson